Denne kalkulatoren gir kun estimater basert på standard beregninger: 12 måneder, 52 uker, 260 arbeidsdager og 1 950 arbeidstimer (37,5 timers arbeidsuke) per år. Resultatene er veiledende og tar ikke hensyn til skatt, feriepenger, overtid eller andre individuelle forhold. For nøyaktige beregninger, kontakt din arbeidsgiver eller en regnskapsfører.
En lønnskalkulator gjør det enklere å forstå hva du faktisk tjener per måned, per time og etter skatt, slik at du kan ta tryggere valg om jobb, budsjett og karriere.
Denne guiden forklarer rolig hvordan forskjellige typer lønnskalkulatorer fungerer, og hvordan fagforeningenes verktøy kan gi enda mer presise tall.
Hvorfor bruke lønnskalkulator?
En lønnskalkulator månedslønn lar deg legge inn årslønn eller timelønn og viser hvor mye du får i månedslønn, ofte også inkludert feriepenger og pensjonstrekk.
Det gir et klart bilde av inntekten din gjennom året, og gjør det lettere å sammenligne ulike jobbtilbud eller stillingsprosenter.
En lønnskalkulator etter skatt går et steg videre og estimerer nettolønn etter trinnskatt, trygdeavgift og personfradrag ut fra gjeldende satser fra Skatteetaten.
Slik ser du forskjellen mellom brutto og netto, og hvor mye som faktisk blir stående igjen på konto hver måned.
Månedslønn, timelønn og årsinntekt
En god lønnskalkulator timelønn hjelper deg å konvertere mellom timebetaling, månedslønn og årslønn.
For en full stilling brukes ofte rundt 1950 arbeidstimer i året, som tilsvarer cirka 37,5 timer per uke.
Fra årslønn til timelønn: Del årslønn på omtrent 1950 timer for å få en omtrentlig timepris før skatt.
Fra timelønn til månedslønn: Multipliser timelønn med antall timer per uke, ganger 52, og del på 12 for å få et månedlig snitt
Denne omregningen er særlig nyttig hvis du jobber skift, har deltidsjobb eller vurderer frilansoppdrag og ønsker å se hvordan det slår ut som fast inntekt.
Fagforeningenes lønnskalkulatorer
Flere fagforeninger har utviklet egne lønnskalkulatorer tilpasset spesifikke yrkesgrupper og tariffavtaler. Disse kan brukes sammen med en generell netto lønnskalkulator for å få et mer realistisk bilde av lønnen din.
Econa lønnskalkulator
Retter seg mot økonomer, analytikere og ledere, og sammenligner lønnen din med andre i samme bransje og stilling. Verktøyet gjør det enklere å se om du ligger over eller under typiske nivåer, og gir et solid utgangspunkt for lønnssamtaler.
Tekna lønnskalkulator
Utviklet for sivilingeniører, teknologer og realister, og bygger på medlemsundersøkelser om lønn. Her får du oversikt over medianlønn, variasjoner mellom privat og offentlig sektor og hvordan lønnen utvikler seg med alder og erfaring.
Nito lønnskalkulator
Passer for ingeniører og teknologer som vil se sammenhengen mellom kompetanse, ansiennitet og lønn. Kalkulatoren kan også synliggjøre effekten av tillegg, overtid og lederansvar på total årsinntekt.
Lønnskalkulator Legeforeningen
Tilpasset leger og LIS-leger der vaktplan, helgetillegg og legevakt gir store utslag på lønnen. Ved å kombinere vaktlister med en lønnskalkulator får du en bedre forståelse av hva den reelle timelønnen og årslønnen din faktisk blir.
Slik bruker du en netto lønnskalkulator som et planleggingsverktøy
En netto lønnskalkulator er mer enn bare et tallverktøy den kan være en praktisk støtte i økonomisk planlegging.
Ved å justere inntekt, stillingsprosent og skatteklasse kan du simulere ulike scenarier før du skifter jobb, ber om lønnsøkning eller vurderer å gå ned i stilling.
Du kan sjekke hvordan en lønnsøkning påvirker utbetalt lønn etter trinnskatt, og se om ekstra arbeid faktisk lønner seg.
Du kan beregne hvor mye høyere månedslønn du får ved å øke stillingsprosenten, eller hvor mye lavere inntekt du må forholde deg til hvis du går ned i arbeidstid.
Kombinert med oversikt over gjennomsnittslønn og medianlønn i Norge gir dette et godt grunnlag for å vurdere om lønnsnivået ditt er bærekraftig på lang sikt.
Når bør du bruke spesialiserte lønnskalkulatorer?
Generelle kalkulatorer er fine til rask oversikt, men i yrker der tariffavtaler, tillegg og vakter spiller stor rolle, vil fagforeningsverktøy ofte gi mer presise resultater.
Hvis du er medlem i Econa, Tekna, NITO eller Legeforeningen, lønner det seg å bruke deres egne lønnskalkulatorer sammen med en vanlig lønnskalkulator etter skatt for å se både markedsnivå og faktisk nettolønn.
På den måten får du et nyansert bilde av lønnen din: hva som er vanlig i markedet, hva du får betalt for ekstra ansvar, og hvor mye som blir igjen når skatten er trukket.
Det gir trygghet i hverdagen, og gjør det enklere å ta rolige, gjennomtenkte valg for økonomien og karrieren din.
Lønnsnivået i Norge er i rask endring, og mange opplever at lønningene endelig begynner å øke litt raskere enn prisene igjen.
Etter flere år med høy inflasjon og svak reallønnsutvikling peker prognosene nå mot mer moderat prisvekst og lønnsvekst som ligger noe høyere, noe som gir rom for forsiktige forbedringer i kjøpekraften for de fleste arbeidstakere.
Samtidig skjuler gjennomsnittstallene store forskjeller mellom bransjer, regioner og utdanningsnivå. Mens enkelte grupper i industrien og privat sektor har hatt lønnsøkninger godt over snittet, henger andre etter og merker kostnadsveksten sterkere i hverdagen.
For den enkelte arbeidstaker handler lønnstrender derfor ikke bare om nasjonale gjennomsnitt, men om hvordan egen lønn utvikler seg sammenlignet med kolleger, faggrupper og det faktiske prisnivået der man bor.
I denne sammenhengen kan det være nyttig å kombinere oppdatert statistikk med praktiske beregningsverktøy, som de du finner på norskalkulator, for å se hvordan lønn, skatt og prisvekst påvirker privatøkonomien og for å ta bedre beslutninger om lønnsforhandlinger, jobbskifte og langsiktig planlegging.
FAQ
Hva er forskjellen på bruttolønn og nettolønn?
Bruttolønn er lønnen før skatt og andre trekk, mens nettolønn er det som faktisk blir utbetalt etter skatt, trygdeavgift og pensjon
Hvordan kan jeg enkelt regne om årslønn til månedslønn?
Ganger du månedslønnen med 12 får du årslønn, og deler du årslønnen på 12 får du en gjennomsnittlig månedslønn gjennom året
Hvordan finner jeg ut hvor mye skatt jeg betaler på lønnen?
Du kan bruke en lønn- eller skattekalkulator der du legger inn lønnsinntekt, fradrag og andre opplysninger; kalkulatoren beregner blant annet trinnskatt, trygdeavgift og skatt på alminnelig inntekt
Er lønnen min «bra» sammenlignet med andre i Norge?
Sammenlign lønnen din med oppdatert statistikk for gjennomsnittslønn og medianlønn i din bransje og stilling, gjerne via SSB eller bransjeguides.
Hvorfor 44% skatt?
44% skatt skyldes som regel at skattekortet ditt har prosenttrekk, der Skatteetaten har beregnet én samlet trekkprosent ut fra inntekt, fradrag, formue og gjeld, ikke at all inntekt faktisk beskattes med 44%.
Kan man bli rik på utbytteaksjer?
Ja, det er mulig å bli rik på utbytteaksjer over tid med disiplinert, langsiktig investering og gjeninvestering, men det krever stor startkapital og tåler markedsrisiko.
Skal månedslønnen ganges med 11 eller 12?
Månedslønn beregnes ved å dividere årslønnen med 12, ikke 11, da det finnes 12 måneder i året.
Har Norge høyest skatt i verden?
Nei, Norge har veldig høyt skattenivå, men ligger vanligvis blant landene med høyest samlet skattetrykk – ikke nødvendigvis helt på topp hvert år.
Er det best å ta ut lønn eller utbytte?
Det lønner seg som regel å ta ut en kombinasjon av lønn og utbytte, der du først tar lønn opp til omtrent full pensjons- og trygdeopptjening (rundt 6–7,1 G) og deretter eventuelt resten som utbytte.
Hvilket fagbrev gir best lønn?
Fagbrev innen elektro, automasjon, bygg og anlegg ligger generelt blant fagbrevene med høyest lønn, mens mange fagbrev i helse- og omsorgssektoren gir lavere lønnsnivå.
Hva er god årslønn i Norge?
Er en årslønn inkludert feriepenger?
Nei, en årslønn i arbeidskontrakten skal i utgangspunktet ikke være inkludert feriepenger, fordi feriepenger kommer i tillegg og beregnes som en egen prosent av opptjent lønn.
Er 600.000 kr i år godt lønn?
600.000 kr i årslønn regnes som en ganske god lønn i Norge, selv om den ligger litt under gjennomsnittet og oppleves som komfortabel men ikke luksuriøs for de fleste.