Inflasjon er noe de fleste merker i lommeboken, enten det gjelder matpriser, strømregninger eller husleie.
I Norge måles inflasjon hovedsakelig gjennom konsumprisindeksen (KPI), som viser hvordan prisene på varer og tjenester utvikler seg over tid.
Denne artikkelen forklarer hva KPI er, hvordan den beregnes, og hva de siste tallene forteller oss om prisutviklingen.
Vi bruker offisielle data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å gi et klart og oppdatert bilde, med fokus på norske forhold. Målet er å gjøre komplekse tall enklere å forstå, slik at du bedre kan følge med på økonomien din.
Hva er inflasjon og KPI?
Inflasjon betyr en generell økning i prisnivået, noe som reduserer pengenes kjøpekraft. I Norge har Norges Bank et mål om 2 prosent årlig inflasjon for å sikre stabil økonomi uten for rask eller for lav prisvekst.
Konsumprisindeksen (KPI) er det viktigste målet på inflasjon. Den følger priser på rundt 650 varer og tjenester som norske husholdninger typisk kjøper, som mat, bolig, transport og fritid.
Indeksen har basisår 2015, der verdien er satt til 100. Hvis KPI nå er 139,1, betyr det at prisene i gjennomsnitt har steget med 39,1 prosent siden 2015.
SSB publiserer KPI månedlig, vanligvis rundt den 10. i måneden. Tallene inkluderer også varianter som KPI-JAE (justert for avgiftsendringer og uten energivarer), som gir et bedre bilde av underliggende prispress uten midlertidige svingninger fra oljepriser eller skatter.
Hvordan beregnes KPI i Norge?
SSB samler inn priser fra butikker, netthandel, strømleverandører og andre kilder over hele landet. Vektene hvor mye hver vare teller oppdateres årlig basert på husholdningenes faktiske forbruk fra nasjonalregnskapet. For eksempel veier boligkostnader tungt (rundt 25 prosent), mens mat og drikke utgjør omtrent 12 prosent.
Årlig inflasjon beregnes som prosentvis endring i KPI over de siste 12 månedene. Månedsendringer viser kortsiktige bevegelser. Fra januar 2026 får KPI ny klassifisering og basisår 2025=100 for bedre å reflektere dagens forbruksmønstre.
Siste KPI-tall og inflasjon i 2025
Per desember 2025 var KPI på 139,1 (basis 2015=100). Det betyr en 12-måneders vekst på 3,2 prosent fra desember 2024. KPI-JAE lå på 135,3, med en økning på 3,1 prosent – litt over Norges Banks 2-prosentmål.
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg 5,2 prosent det siste året, mens bolig, lys og brensel økte 3,9 prosent. Klær og skotøy falt derimot 1,2 prosent. Månedsendringen fra november til desember 2025 var kun 0,1 prosent, men matprisene dro opp årsveksten.
For hele 2025 endte gjennomsnittlig inflasjon på rundt 3,1 prosent, likt nivå som i 2024. Dette viser at prisveksten har vært moderat høy, påvirket av globale faktorer som energi og mat, men uten å løpe løpsk som i 2022.
Historisk utvikling i KPI
KPI har steget jevnt siden 2015, men med varierende tempo. Her er en oversikt over årlige gjennomsnittlige KPI-verdier og inflasjonsrater basert på SSB-data:
| År | KPI gjennomsnitt (2015=100) | Årlig inflasjon (%) |
|---|---|---|
| 2015 | 100,0 | – |
| 2020 | 112,4 | 1,3 |
| 2021 | 117,0 | ca. 3,5 |
| 2022 | 122,8 | 5,8 |
| 2023 | 129,6 | 5,5 |
| 2024 | 133,6 | 3,1 |
| 2025 | ca. 137–138 (estimert) | 3,1 |
Tallene viser en periode med lav inflasjon rundt 2020, etterfulgt av høyere nivåer i 2022–2023 på grunn av pandemi-effekter, krig i Ukraina og energikrise. De siste årene har inflasjonen kommet ned mot målet, men mat og tjenester holder den fortsatt over 3 prosent.
Sammenlignet med Europa har Norge ofte hatt noe høyere inflasjon de siste årene, delvis på grunn av sterk krone og høye lønninger.
Hva påvirker inflasjonen i Norge?
Flere faktorer spiller inn:
- Energipriser: Strøm og drivstoff kan svinge mye og påvirker KPI direkte.
- Mat og importerte varer: Globale priser på korn, olje og råvarer smitter over.
- Lønn og tjenester: Høye lønninger i Norge driver opp priser på tjenester som frisør, restaurant og helse.
- Rentepolitikk: Norges Bank hever renter for å dempe etterspørsel når inflasjonen er høy, som i 2022–2024.
- Valutakurs: En svak krone gjør importerte varer dyrere.
I 2025 bidro mat og energi til å holde inflasjonen oppe, mens klær og noen varer falt i pris.
Hva betyr dette for deg?
Høyere inflasjon reduserer kjøpekraften du får mindre for pengene dine. Hvis lønnen din øker mindre enn 3,2 prosent, taper du realt. På den positive siden har Norge sterk lønnsvekst og velferdsordninger som justeres med KPI, som pensjoner og barnetrygd.
For fremtiden peker prognoser mot lavere inflasjon i 2026, kanskje rundt 2,4 prosent, hvis energiprisene stabiliseres og rentene kommer ned.
Tips for å følge med på KPI
Bruk SSB sin priskalkulator for å se hvordan priser har endret seg over tid. Følg månedlige nyheter fra SSB eller Norges Bank for oppdateringer. Sjekk også KPI-JAE for et renere bilde av trenden.
I perioder med høy inflasjon følger mange også med på verdier som gull for å forstå hvordan prisene utvikler seg over tid. Ved å bruke en gullkostnadskalkulator kan du raskt sjekke dagens priser og sammenligne dem med tidligere trender.
FAQ
Hva er forskjellen mellom KPI og KPI-JAE?
KPI inkluderer alt, mens KPI-JAE fjerner energivarer og avgiftsendringer for å vise underliggende inflasjon. KPI-JAE er ofte lavere og mer stabil.
Hvorfor er inflasjonen over 2 prosent nå?
Matpriser, energi og tjenester har trukket opp, men Norges Bank jobber med å bringe den ned gjennom renten.
Endres KPI i 2026?
Ja, fra januar 2026 får vi nytt basisår (2025=100) og oppdatert klassifisering for bedre å matche dagens forbruk.
Hvordan påvirker inflasjon boliglån?
Høy inflasjon kan føre til høyere renter, men også øke boligverdier over tid.
Hvor finner jeg de nyeste tallene?
På ssb.no under konsumprisindeksen – oppdateres månedlig.
Inflasjon er en naturlig del av økonomien, og med KPI har vi gode verktøy for å følge utviklingen. Ved å holde øye med tallene kan du bedre planlegge økonomien din. Har du spørsmål om dine egne utgifter? Del gjerne i kommentarene!