Konsumprisindeksen, ofte kalt KPI, er et av de viktigste tallene for å forstå hvordan prisene endrer seg i Norge.
Den viser utviklingen i kostnadene for varer og tjenester som norske husholdninger kjøper daglig. For deg som forbruker handler KPI om kjøpekraft – hvor mye du egentlig kan kjøpe for lønnen eller sparepengene dine.
Denne artikkelen forklarer hva KPI er, hvordan den påvirker økonomien din, og hva de siste tallene forteller oss. Vi bruker oppdaterte data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å gi et klart og praktisk bilde.
Hva er konsumprisindeksen (KPI)?
KPI måler prisendringer på et representativt kurv av rundt 650 varer og tjenester, fra mat og klær til bolig, strøm og fritidsaktiviteter.
Indeksen har basisår 2015, der verdien er satt til 100. Når KPI stiger, betyr det at prisene i gjennomsnitt øker, og pengenes verdi reduseres.
For å kunne sammenligne økonomiske verdier nøyaktig over tid, er Justering av gamle priser for inflasjon ved hjelp av KPI en essensiell prosess, da den tar hensyn til disse endringene i kjøpekraften.
Statistics Norway calculates the CPI monthly by collecting prices from stores, online stores and other sources across the country. The weights how much each item counts – are updated annually based on what households actually spend money on.
For eksempel veier boligkostnader tungt, ofte rundt 25 prosent, mens mat utgjør omtrent 12 prosent.
Det finnes også varianter som KPI-JAE (justert for avgiftsendringer og uten energivarer). Denne viser underliggende inflasjon og er mindre påvirket av svingninger i strømpriser eller skatter.
Norges Bank bruker ofte KPI-JAE når de vurderer pengepolitikken, med et mål om 2 prosent årlig prisvekst.
Hvordan påvirker KPI økonomien din?
KPI handler om kjøpekraft. Hvis KPI stiger raskere enn lønnen din, får du mindre for pengene mat, strøm og husleie tar en større bit av budsjettet. Omvendt, når prisveksten er lav, holder lønnen bedre stand. For å forstå de underliggende mekanismene bak en stigende KPI, er det nyttig å se på hvordan inflasjonen oppstår og tar fart.
I Norge justeres mange ting automatisk med KPI, som pensjoner, barnetrygd og ofte husleie i tråd med husleieloven.
Tariffavtaler inkluderer gjerne KPI-justeringer for å beskytte reallønnen. Likevel merker de fleste inflasjon gjennom daglige utgifter: Mat og energi har vært spesielt merkbar de siste årene.
Høy KPI kan også føre til høyere renter fra Norges Bank for å dempe etterspørselen, noe som påvirker boliglån og sparing.
Lav KPI gir derimot rom for lavere renter og bedre økonomisk vekst.
Siste KPI-tall – desember 2025
Per desember 2025 var KPI på 139,1 (basis 2015=100). Det betyr at prisene i gjennomsnitt har steget 39,1 prosent siden 2015. Fra desember 2024 til desember 2025 økte KPI med 3,2 prosent – noe høyere enn ventet.
KPI-JAE lå på 135,3, med en 12-måneders vekst på 3,1 prosent. Månedsendringen fra november til desember var kun 0,1 prosent, men matprisene og transport dro årsveksten opp.
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg 5,2 prosent det siste året, mens bolig, lys og brensel økte 3,9 prosent. Klær og skotøy falt derimot 1,2 prosent.
For hele 2025 endte gjennomsnittlig prisvekst på 3,1 prosent, likt som i 2024. Dette viser en stabil, men fortsatt over målet på 2 prosent, prisutvikling.
Historisk oversikt over KPI-utviklingen
Her er en tabell med årlige gjennomsnitt og inflasjonsrater basert på SSB-data:
| År | KPI gjennomsnitt (2015=100) | Årlig inflasjon (%) |
|---|---|---|
| 2015 | 100,0 | – |
| 2020 | 112,4 | 1,3 |
| 2021 | 117,0 | 4,1 |
| 2022 | 122,8 | 5,8 |
| 2023 | 129,6 | 5,5 |
| 2024 | 133,6 | 3,1 |
| 2025 | ca. 137–138 (basert på månedstall) | 3,1 |
Perioden 2022–2023 hadde høy inflasjon på grunn av energi-krise og globale faktorer. Siden har prisveksten kommet ned, men mat og tjenester holder den fortsatt over målet.
Hva betyr KPI for din personlige økonomi?
For en gjennomsnittlig husholdning betyr 3,2 prosent inflasjon at levekostnadene øker med tilsvarende beløp hvis forbruket er uendret.
En familie som bruker 600 000 kroner i året, merker en ekstra utgift på rundt 19 200 kroner for å holde samme standard.
Hvis lønnen din øker mindre enn KPI, taper du kjøpekraft. Mange nordmenn opplever dette som press på budsjettet, spesielt med høye bolig- og strømkostnader.
På den positive siden har Norge sterk lønnsvekst og gode velferdsordninger som demper effekten.
For savings and investments: Inflation eats away at interest on bank accounts. Stocks, mutual funds or real estate can often provide better protection over time.
Praktiske tips basert på KPI
- Bruk SSB sin priskalkulator for å se hvordan priser har endret seg for dine utgifter.
- Sjekk husleiekontrakten – den kan justeres årlig med KPI.
- Følg med på KPI-JAE for et renere bilde av trenden, spesielt hvis du planlegger langsiktig.
- Budsjetter med buffer for uventede prisøkninger i mat og energi.
Fra januar 2026 får KPI nytt basisår (2025=100) og oppdatert klassifisering for bedre å matche dagens forbruk.
FAQ
Blir KPI endret i 2026?
Ja, fra januar 2026 får vi nytt basisår og bedre tilpasning til moderne forbruksmønstre.
Hvor finner jeg de nyeste KPI-tallene?
På ssb.no under konsumprisindeksen – nye tall kommer vanligvis rundt den 10. i måneden.
Hvordan påvirker KPI boliglånet mitt?
Høy KPI kan føre til høyere renter, men også øke boligverdier over tid hvis lønnsveksten følger med.
Hvorfor er inflasjonen over 2 prosent nå?
Mat, tjenester og noen energipriser trekker opp, selv om Norges Bank jobber for å bringe den ned gjennom rentepolitikken.