Arbeidsgiveravgift (ofte forkortet AGA) er en obligatorisk avgift som alle arbeidsgivere i Norge betaler til staten. Den beregnes som et prosentvis påslag på ansattes brutto lønn og andre ytelser, og finansierer folketrygden – altså velferdsordninger som sykepenger, alderspensjon, dagpenger og andre trygdeytelser.
Mange ansatte lurer på om avgiften trekkes fra lønnen deres, eller hvordan den egentlig påvirker økonomien. Kort sagt: Arbeidsgiveravgiften trekkes ikke fra din bruttolønn. Den er en kostnad for arbeidsgiveren. Likevel har den betydning for lønnsforhandlinger, totalkostnader ved ansettelser og indirekte for hva du kan forvente i lønn.
I denne artikkelen forklarer vi hva arbeidsgiveravgift er, hvordan den beregnes, de regionale forskjellene, og hvordan den kan påvirke lønnen din. Vi bruker oppdaterte tall for 2026 fra Skatteetaten.
Hva er arbeidsgiveravgift?
Arbeidsgiveravgift er en skatt som arbeidsgivere betaler av ansattes arbeidsvederlag. Den ble innført for å sikre finansiering av folketrygden, og gjelder både i privat og offentlig sektor.
Avgiften beregnes av:
- Bruttolønn
- Feriepenger
- Naturalytelser (som fri bil, telefon eller bolig)
- Andre avgiftspliktige godtgjørelser
Du som ansatt ser ingenting av dette på lønnsslippen din – det er arbeidsgiver som beregner, rapporterer og betaler inn avgiften gjennom a-meldingen hver måned.
Formålet er å bidra til det norske velferdssystemet. Høyere lønnskostnader i samfunnet gir mer inntekter til folketrygden.
Hvordan beregnes arbeidsgiveravgiften?
Beregningen er rett frem: Avgiftssatsen multipliseres med det avgiftspliktige grunnlaget (brutto lønn + feriepenger og lignende).
Satsen varierer geografisk for å støtte næringslivet i distriktene. Norge er delt inn i soner, og satsene fastsettes årlig av Stortinget.
Her er satsene for ordinære næringer i 2026:
| Sone | Sats (ordinære næringer) | Eksempler på områder |
|---|---|---|
| 1 | 14,1 % | Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger |
| 1a | 10,6 % (med fribeløp) | Deler av Troms og utvalgte kommuner |
| 2 | 10,6 % | Mange områder i Sør-Norge |
| 3 | 6,4 % | Deler av Nordland og Trøndelag |
| 4 | 5,1 % | Store deler av Nord-Norge |
| 4a | 7,9 % | Enkelte nordlige kommuner |
| 5 | 0 % | Finnmark og Nord-Troms |
I sone 1a gjelder et fribeløp på 850 000 kroner per foretak i 2026. Det betyr at man betaler 10,6 % på grunnlaget inntil differansen til 14,1 % tilsvarer fribeløpet. Deretter brukes 14,1 % på overskytende beløp. Dette er en støtte til mindre bedrifter i utvalgte områder.
For landbruk og fiske gjelder ofte lavere satser i enkelte soner. Du finner din kommunes sone på norgeskart.no eller i Skatteetatens oversikt.
Hvordan påvirker arbeidsgiveravgift lønnen din?
Direkte påvirkning: Ingen. Arbeidsgiveravgiften inngår ikke i beregningen av din netto lønn. Netto lønn = bruttolønn minus skatt, trygdeavgift og eventuelle andre trekk. AGA er en ren arbeidsgiverkostnad.
Indirekte påvirkning: Her blir det relevant. For arbeidsgiver utgjør AGA en ekstra kostnad utover bruttolønnen. Det betyr at den totale prisen for å ha deg ansatt blir høyere i områder med høy sats.
Eksempel: En ansatt har brutto årslønn på 600 000 kroner (ekskl. feriepenger). Feriepenger utgjør ca. 12 % (72 000 kr), slik at grunnlaget blir ca. 672 000 kr.
- I sone 1 (14,1 %): AGA ≈ 94 800 kr Totale lønnskostnader ≈ 766 800 kr
- I sone 5 (0 %): AGA = 0 kr Totale lønnskostnader ≈ 672 000 kr
Forskjellen er nesten 95 000 kroner årlig – kun på grunn av geografi.
Mange arbeidsgivere tar dette med i lønnsbudsjettet. I soner med høy AGA kan det være mindre rom for høye lønninger, mens bedrifter i sone 5 har lavere totalkostnader og dermed større fleksibilitet til å tilby bedre betingelser.
I tariffestede bransjer er lønnen ofte lik uavhengig av sone, men i private forhandlinger eller ved nyansettelser kan det påvirke. Ansatte i distriktene kan indirekte dra nytte av lavere avgift gjennom høyere bruttolønn eller flere jobbmuligheter.
Vil du se nøyaktig hva din bruttolønn blir til netto, eller hva arbeidsgiver faktisk betaler totalt? Prøv vår Lønnskalkulator for å regne ut tallene enkelt.
Eksempel på totalkostnad for arbeidsgiver
Her er en sammenligning for en typisk årslønn på 600 000 kr (brutto, ekskl. feriepenger):
| Sone | AGA-sats | AGA-beløp (ca.) | Total lønnskostnad (lønn + feriepenger + AGA) |
|---|---|---|---|
| 1 | 14,1 % | 94 800 kr | 766 800 kr |
| 2 | 10,6 % | 71 200 kr | 743 200 kr |
| 3 | 6,4 % | 43 000 kr | 715 000 kr |
| 5 | 0 % | 0 kr | 672 000 kr |
Merk: Dette inkluderer ikke obligatorisk tjenestepensjon (minst 2 %), forsikringer eller andre ytelser.
Mange lurer på forskjellen mellom gross vs net salary – altså bruttolønn versus hva du faktisk får utbetalt etter alle trekk. Bruttolønnen er grunnlaget for AGA, mens nettolønnen er det du får på konto.
Andre kostnader arbeidsgiver må dekke
Arbeidsgiveravgift er bare én del av totale lønnskostnader. Andre vanlige poster inkluderer:
- Minst 2 % innskudd til obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
- Forsikringer (yrkesskadeforsikring mv.)
- Administrasjonskostnader
Samlet ligger totalkostnaden ofte 20–30 % over bruttolønnen, avhengig av sone og bransje.
For månedlig oversikt: Se vår guide til Monthly Salary Calculation for å forstå hvordan lønn fordeles over året.
Ofte stilte spørsmål
Trekkes arbeidsgiveravgift fra min lønn?
Nei, det er en kostnad kun for arbeidsgiver.
Kan lav arbeidsgiveravgift gi meg høyere lønn?
Indirekte ja – i soner med 0 % sats har arbeidsgivere lavere kostnader, noe som ofte gir rom for høyere bruttolønn eller flere ansatte.
Hvordan finner jeg min sone?
Bruk Skatteetatens soneoversikt eller norgeskart.no. Søk på kommune eller adresse.
Gjelder avgiften også for deltid eller midlertidige ansatte?
Ja, så lenge det er avgiftspliktig vederlag.
Er det endringer i 2026?
Satsene er uendret fra 2025. Ekstra avgift på høye lønninger ble fjernet tidligere.
Er arbeidsgiveravgift fradragsberettiget?
Ja, den regnes som driftskostnad og reduserer skattegrunnlaget for bedriften.