Når du får et jobbtilbud eller ser på lønnsslippen, står det ofte et høyt tall bruttolønn. Men det du faktisk får utbetalt på kontoen, nettolønnen, er nesten alltid lavere.
Forskjellen skyldes skatt, trygdeavgift og andre fradrag. Å forstå dette gapet hjelper deg med å planlegge økonomien bedre og vurdere hva et lønnstilbud egentlig er verdt. Ved å bruke en Lønn etter skatt kalkulator kan du også få et klarere estimat på hvor mye du faktisk sitter igjen med etter alle fradrag.
I denne artikkelen forklarer vi de viktigste forskjellene, basert på gjeldende regler for 2026 fra Skatteetaten og regjeringen. Vi bruker enkle eksempler og tabeller slik at det blir lett å følge med.
Hva er bruttolønn?
Bruttolønn er det totale beløpet du tjener før noen fradrag. Det inkluderer fastlønn, bonuser, overtidsbetaling, naturalytelser og andre tillegg. Dette er summen arbeidsgiver rapporterer til myndighetene via a-meldingen.
Hvis du ønsker en tydeligere forklaring, kan du lese vår månedlig lønnsguide for en steg-for-steg gjennomgang av hvordan månedslønn beregnes.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var gjennomsnittlig månedlig bruttolønn for heltidsansatte rundt 59 370 kroner i november 2024 (tall som danner grunnlag for 2025/2026).
Årsbruttolønn ligger ofte på 700 000–800 000 kroner eller mer, avhengig av bransje og stilling.
Bruttolønnen er utgangspunktet for alle beregninger av skatt og avgifter.
Hva er nettolønn?
Nettolønn er det som blir igjen etter at skattetrekk, trygdeavgift og eventuelle andre fradrag er gjort. Dette er pengene du faktisk kan bruke på regninger, mat og sparing.
Arbeidsgiver trekker skatt etter ditt skattekort, som beregnes ut fra forventet inntekt, fradrag og livssituasjon.
I tillegg finnes det obligatoriske kostnader som arbeidsgiveren betaler på dine vegne i vår seksjon Forklaring av arbeidsgiverbidrag forklarer vi hvordan disse ekstra bidragene fungerer og hvordan de påvirker de totale ansettelseskostnadene.
De fleste får utbetalt nettolønn månedlig, mens den endelige skatten fastsettes i skattemeldingen året etter.
Hovedtrekk som reduserer bruttolønn til nettolønn
Flere elementer trekker fra bruttolønnen din:
- Trygdeavgift – Bidrag til folketrygden (sykepenger, pensjon, etc.). For lønnsmottakere 17–69 år er satsen 7,6 % i 2026 (redusert fra 7,7 % i 2025).
- Skatt på alminnelig inntekt – 22 % på inntekt etter fradrag (som minstefradrag og personfradrag).
- Trinnskatt – Progressiv skatt på personinntekt (brutto lønn). I 2026 har vi fem trinn med satser fra 1,7 % til 17,8 %.
Trinnskatt 2026 – oversikt over innslagspunkter og satser:
| Trinn | Innslagspunkt (kr) | Sats (%) |
|---|---|---|
| 1 | 226 101 – 318 300 | 1,7 |
| 2 | 318 301 – 725 050 | 4,0 |
| 3 | 725 051 – 980 100 | 13,7 |
| 4 | 980 101 – 1 467 200 | 16,8 |
| 5 | Over 1 467 200 | 17,8 |
Trinnskatten beregnes kun på beløpet over hvert innslagspunkt – det er derfor progressiv.
Andre vanlige fradrag som reduserer skatten:
- Minstefradrag standardfradrag for jobbutgifter : Opptil 95 700 kr (46 % av lønn).
- Personfradrag: 114 540 kr i 2026.
- Eventuelle spesielle fradrag (reise, fagforening, etc.).
Eksempler: Hvor mye blir igjen?
La oss se på realistiske eksempler for 2026 (basert på kalkulatorer og offisielle satser, uten ekstra fradrag utover standard):
- Bruttolønn 600 000 kr per år (ca. 50 000 kr/mnd): Skatteprosent ca. 22–25 %. Nettolønn ca. 450 000–480 000 kr per år (37 500–40 000 kr/mnd).
- Bruttolønn 800 000 kr per år (ca. 66 700 kr/mnd): Høyere trinnskatt. Skatteprosent ca. 28–32 %. Nettolønn ca. 560 000–600 000 kr per år (46 700–50 000 kr/mnd).
- Bruttolønn 1 200 000 kr per år (ca. 100 000 kr/mnd): Marginalskatt opptil ca. 47 %. Nettolønn ca. 720 000–780 000 kr per år.
Disse er grove estimater. Bruk et hvilket som helst nettbasert verktøy for skatteestimatorer som kalkulator for en nøyaktig beregning.
Sammenligningstabell: Bruttolønn vs. nettolønn (ca. 2026)
| Årsbruttolønn (kr) | Gjennomsnittlig skatt/avgift (%) | Ca. årsnettolønn (kr) | Ca. månedlig nettolønn (kr) |
|---|---|---|---|
| 500 000 | 22–24 % | 380 000–390 000 | 31 700–32 500 |
| 700 000 | 25–28 % | 500 000–525 000 | 41 700–43 800 |
| 900 000 | 30–34 % | 600 000–630 000 | 50 000–52 500 |
| 1 200 000 | 35–40 % | 720 000–780 000 | 60 000–65 000 |
Merk: Tallene inkluderer standardfradrag og varierer med personlig situasjon.
Hvorfor føles forskjellen så stor?
Mange opplever at nesten 30–40 % forsvinner i trekk. Dette skyldes den progressive modellen: Jo høyere inntekt, desto høyere marginalskatt (skatt på den siste kronen). Samtidig gir fradrag som minstefradrag og personfradrag god lettelse for lavere og middels inntekter.
Tips for å øke nettolønnen:
- Oppdater skattekortet ved endringer (barn, pendling, etc.).
- Bruk alle fradrag du har rett på.
- Vurder sparing i BSU eller IPS for skattefordeler.
FAQ
Hva er forskjellen mellom bruttolønn og nettolønn?
Bruttolønn er før skatt og avgifter, nettolønn er det du får utbetalt etter trekk.
Hvor mye skatt betaler jeg egentlig?
Det varierer fra ca. 22 % på lav inntekt til over 45 % marginalt på høy inntekt. Gjennomsnittlig for de fleste ligger det på 24–32 %.
Hvordan beregner jeg min nettolønn?
Bruk Skatteetatens skattekalkulator eller uavhengige verktøy som norgeskalkulator.no. Husk å legge inn fradrag.
Blir trygdeavgiften redusert i 2026?
Ja, den går ned til 7,6 % for lønnsinntekt (fra 7,7 % i 2025), noe som gir litt mer igjen.
Kan jeg få penger tilbake på skatten?
Ja, de fleste får tilbake noen tusen kroner fordi skattekortet er konservativt beregnet.
Å kjenne forskjellen mellom bruttolønn og nettolønn gir bedre kontroll over økonomien din.
Sjekk alltid ditt skattekort og skattemelding nøye små justeringer kan gjøre stor forskjell. Besøk skatteetaten.no for oppdatert info og kalkulatorer. God økonomistyring!