Foreldrepenger er en essensiell støtteordning fra NAV som hjelper foreldre å ta permisjon etter fødsel eller adopsjon uten å miste for mye inntekt.
I Norge er systemet designet for å fremme likestilling og familievelferd, med fleksible valg for lengde og dekning.
Denne artikkelen går gjennom kvalifiseringskravene og hvordan utbetalingene fungerer, basert på gjeldende regler per 2026.
Vi bruker offisielle data fra NAV, inkludert grunnbeløpet (G) på 130 160 kroner fra mai 2025. Målet er å gi deg klarhet, slik at du kan planlegge bedre for familielivet.
Kvalifisering for foreldrepenger
For å ha rett til foreldrepenger må du oppfylle noen grunnleggende krav. Dette sikrer at ordningen går til de som har bidratt til folketrygden gjennom arbeid eller lignende aktiviteter.
NAV vurderer søknaden individuelt, men hovedkravene er de samme for de fleste.
Inntektskrav
Du må ha hatt en inntekt som tilsvarer minst 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) omregnet til årsinntekt. Per 2026 er dette 65 080 kroner.
Dette kravet gjelder for å vise at du har hatt en tilknytning til arbeidslivet. Inntekt inkluderer ikke bare lønn, men også enkelte ytelser fra NAV, som sykepenger, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP).
Hvis inntekten din er lavere, kan du likevel ha rett til engangsstønad ved fødsel, som er en engangssum på rundt 96 883 kroner (2G minus justeringer).
For høyere inntekter dekkes foreldrepenger opp til 6G, som er 780 960 kroner årlig – alt over dette dekkes ikke av NAV, men kan kompenseres gjennom arbeidsavtaler.
Opptjeningsperiode
Du må ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før foreldrepengeperioden starter. Dette kalles opptjeningskravet.
Perioden teller fra den dagen du begynner å ta ut foreldrepenger, ikke nødvendigvis fødselsdatoen.
Som inntekt regnes lønn fra jobb, frilansoppdrag, selvstendig næringsvirksomhet, eller ytelser som sykepenger og dagpenger.
Førstegangstjeneste i forsvaret teller også. Fra september 2025 inkluderer NAV også arbeidsinntekt ved siden av AAP i beregningen, noe som utvider mulighetene for flere foreldre.
Hvis du ikke oppfyller kravene, kan du søke om unntak, for eksempel hvis du har vært student eller hatt andre gyldige grunner.
Søknaden sendes digitalt via NAVs portal, og du bør søke så tidlig som mulig – tidligst fire uker før permisjonen starter.
Betalingsstruktur for foreldrepenger
Når du kvalifiserer, beregnes utbetalingen basert på inntekten din. Systemet er fleksibelt, med valg mellom full eller redusert dekning, og mulighet for delvis arbeid ved siden av.
Beregning av beløp
Foreldrepengene beregnes etter samme prinsipper som sykepenger. For ansatte og frilansere tar NAV utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt de tre siste månedene før permisjonen. Dette inkluderer lønn, feriepenger og naturalytelser rapportert via A-ordningen.
For selvstendig næringsdrivende brukes gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt fra de tre siste ferdigliknede årene.
Dagssatsen finner du ved å dele årsgrunnlaget på 260 (antall arbeidsdager i året). Eksempel: Med 600 000 kroner i årsinntekt blir dagssatsen rundt 2308 kroner ved 100 prosent dekning.
Maksbeløpet er begrenset til 6G, så høyere inntekter gir ikke mer fra NAV. Mange arbeidsgivere dekker differansen gjennom tariffavtaler, spesielt i offentlig sektor.
Valg av dekningsgrad
Du velger mellom 100 prosent dekning for kortere periode eller 80 prosent for lengre. Fra juli 2024 er periodene justert for å gjøre totalutbetalingen lik:
- 100 % dekning: 49 uker totalt (inkludert mødrekvote på 15 uker, fedrekvote på 15 uker og fellesperiode på 19 uker).
- 80 % dekning: 61 uker + 1 dag (mødrekvote 19 uker, fedrekvote 19 uker, fellesperiode 23 uker +1 dag).
Dette gir mer fleksibilitet, og statistikk fra NAV viser at flere velger 80 prosent etter endringen.
Du kan kombinere med delvis arbeid, for eksempel 50 prosent jobb og 50 prosent foreldrepenger, men aktivitetskrav gjelder for fedrekvoten hvis mor jobber fulltid.
Utbetaling og refusjon
Foreldrepenger utbetales etterskuddsvis, vanligvis månedlig, men du kan søke om forhåndsutbetaling.
NAV betaler direkte til deg, eller via arbeidsgiver som får refusjon. Refusjonen dekker opp til 6G, og arbeidsgiver må sende inntektsmelding tidligst fire uker før.
Du tjener feriepenger av foreldrepengene (12 prosent), utbetalt året etter. Skatt trekkes som vanlig, og du får oversikt på “Min side” hos NAV.
Her er en sammenligningstabell for de to dekningsgradene basert på 2026-satser (med eksempel på 500 000 kr årsinntekt):
| Dekningsgrad | Total periode | Dagssats (eksempel) | Månedlig utbetaling (ca.) | Total utbetaling (ca.) |
|---|---|---|---|---|
| 100 % | 49 uker | 1923 kr | 41 667 kr | 500 000 kr |
| 80 % | 61 uker +1 dag | 1538 kr | 33 333 kr | 500 000 kr (justert for likhet) |
Praktiske tips for søknad
Søk digitalt via nav.no/foreldrepengesoknad. Begge foreldre sender egen søknad. Bruk NAVs kalkulator for å estimere beløp. Husk å melde endringer, som ny jobb eller sykdom, da det kan påvirke utbetalingen.
FAQ
Hvem kan søke om foreldrepenger?
Alle som oppfyller inntekts- og opptjeningskravene, inkludert ansatte, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Adopterte og flerlinger har egne regler.
Hva hvis inntekten min varierer?
NAV bruker de tre siste månedene, men kan justere hvis det ikke er representativt kontakt dem for vurdering.
Kan jeg jobbe ved siden av?
Ja, delvis, men det reduserer utbetalingen proporsjonalt. Aktivitetskrav gjelder for enkelte perioder.
Hvor lenge varer mødrekvoten?
15 uker ved 100 prosent, 19 uker ved 80 prosent. De første 6 ukene etter fødsel er reservert mor for helsegrunner.
Hva er grunnbeløpet (G) i 2026?
130 160 kroner fra mai 2025, som påvirker både minste- og maksbeløp.