Rentes rente, eller renters rente, er en av de mest kraftfulle mekanismene i personlig økonomi. Det handler om at renter beregnes på både hovedbeløpet og tidligere opptjente renter.
Over tid skaper dette en snøballeffekt som kan gjøre sparing betydelig mer lønnsomt eller lån mye dyrere.
I Norge, med et stabilt banksystem og relativt høye renter de siste årene, merkes denne effekten tydelig både på sparekontoer, fond og boliglån.
Denne artikkelen forklarer prinsippet steg for steg, med praktiske eksempler fra norske forhold.
Vi bruker aktuelle tall fra 2026, der styringsrenten ligger på 4,00 prosent (per januar 2026), og prognoser peker mot gradvise kutt gjennom året.
Hva er rentes rente?
Rentes rente betyr at du tjener (eller betaler) renter på rentene. I motsetning til enkel rente, som bare beregnes på startbeløpet, vokser summen eksponentielt over tid.
Formelen for renters rente er:
A = P × (1 + r)^t
- A = sluttbeløp
- P = startbeløp (hovedstol)
- r = årlig rentesats (i desimal, f.eks. 0,05 for 5 %)
- t = antall år
I Norge beregnes renter ofte daglig eller månedlig, men årlig sammensatt er standard for sammenligninger.
For sparing gjelder dette høyrentekontoer og rentefond, mens for lån betyr det at ubetalt rente legges til hovedstolen (kapitalisering) hvis det ikke betales ned.
Effektiv rente inkluderer gebyrer og viser den reelle kostnaden eller avkastningen. Nominell rente er bare grunnrenten uten ekstra kostnader.
Hvordan rentes rente påvirker sparing i Norge
For sparing er rentes rente din beste venn. Jo lengre tid pengene står, desto mer vokser de. I 2026 tilbyr mange høyrentekontoer rundt 4–5 prosent effektiv rente, mens rentefond kan gi noe høyere avkastning.
Fra 2026 får norske rentefond utsatt skatt på avkastning – skatten utløses først ved salg. Dette forsterker rentes rente-effekten, da mer penger blir værende investert og vokser videre uten årlig skattetrekk.
Praktisk eksempel: Du sparer 100 000 kroner med 5 % årlig avkastning (effektiv rente).
| År | Sluttbeløp (rentes rente) | Avkastning det året | Total avkastning kumulativt |
|---|---|---|---|
| 1 | 105 000 kr | 5 000 kr | 5 000 kr |
| 5 | 127 628 kr | ca. 6 381 kr | 27 628 kr |
| 10 | 162 889 kr | ca. 8 144 kr | 62 889 kr |
| 20 | 265 329 kr | ca. 13 266 kr | 165 329 kr |
Etter 20 år har du nesten 2,65 ganger startbeløpet – uten ekstra innskudd. Med månedlig sparing (f.eks. 1 000 kr/mnd) blir effekten enda sterkere.
Sammenlignet med enkel rente (bare på 100 000 kr): Etter 20 år ville du bare hatt 200 000 kr + renter på 100 000 kr = 100 000 kr ekstra, totalt 200 000 kr. Rentes rente gir altså 65 329 kr mer i dette eksempelet.
Hvordan rentes rente påvirker lån i Norge
På lån virker rentes rente motsatt: Den øker gjelden hvis du ikke betaler ned nok. De fleste norske boliglån har annuitetslån, der du betaler fast beløp hver måned (avdrag + renter).
Renten beregnes på utestående gjeld, så tidlig i nedbetalingen går mest til renter.
Eksempel: Boliglån på 3 millioner kroner, 5 % nominell rente (effektiv ca. 5,1–5,3 % med gebyrer), 25 års løpetid.
- Første året: Mye av terminbeløpet går til renter (ca. 150 000 kr rente, lite avdrag).
- Over tid: Når gjelden synker, faller renteandelen, og mer går til avdrag.
- Hvis du bare betaler minimum: Rentes rente gjør at total rentekostnad blir høy – ofte mer enn dobbelt av lånebeløpet over 25 år.
Med høyere renter (som i 2022–2024) økte totale kostnader raskt. I 2026, med styringsrente på 4 % og prognoser om 1–2 kutt, blir lån billigere over tid, men rentes rente-effekten på langvarige lån er fortsatt betydelig.
Sammenligning: Et lån på 2 millioner kroner med 5 % rente over 25 år koster ca. 1,4–1,5 millioner i renter totalt (avhengig av effektiv rente).
Med 6 % blir det ca. 1,8 millioner – nesten 400 000 kr mer på grunn av rentes rente på den høyere renten.
Sammenligning: Sparing vs. lån
| Aspekt | Sparing (positiv effekt) | Lån (negativ effekt) |
|---|---|---|
| Rentes rente | Vekst på vekst – snøball oppover | Gjeld vokser hvis ikke nedbetalt |
| Tidshorisont | Jo lengre, desto bedre | Jo lengre, desto dyrere totalt |
| Skatt i Norge 2026 | Utsatt skatt på rentefond øker effekten | Rentefradrag (22 %) demper noe |
| Typisk rente 2026 | 4–5 % på høyrentekonto/rentefond | 4,8–6 % effektiv på boliglån |
Tips: Betal ned dyr gjeld først (f.eks. kredittkort > 20 % rente) før du sparer aggressivt.
Praktiske tips for Norge i 2026
- Sparing: Bruk BSU (hvis kvalifisert), høyrentekontoer eller rentefond for lav risiko. Utnytt utsatt skatt fra 2026.
- Lån: Sammenlign effektiv rente på Finansportalen. Ekstraavdrag reduserer rentes rente effekten.
- Kalkulatorer: Bruk Nordea, SpareBank 1 eller rentersrente.no for å simulere scenarier.
- Prognose: Med forventede rentekutt i 2026 blir sparing noe mindre lukrativt, men lån billigere.
FAQ
Hva er forskjellen mellom nominell og effektiv rente?
Nominell rente er grunnrenten uten gebyrer. Effektiv rente inkluderer alle kostnader og viser den reelle prisen/avkastningen.
Hvordan beregnes rentes rente på sparekonto?
Vanligvis daglig eller månedlig, men utbetales årlig. Renten legges til saldoen og begynner å gi ny rente neste periode.
Påvirker nye skatteregler for rentefond i 2026 effekten?
Ja, utsatt skatt betyr mer penger vokser uberørt – sterkere rentes rente over tid.
Hvorfor er rentes rente viktig for boliglån?
Den øker totale rentekostnader dramatisk over lang tid. Ekstraavdrag tidlig sparer mye.
Hva skjer hvis renten faller i 2026?
Sparing gir lavere avkastning, men lån blir billigere å bære – bra for de med høy gjeld.