Dagpengekalkulator 2026

Legg inn tidligere inntekt, så anslår kalkulatoren hva du kan få i dagpenger fra NAV ved arbeidsledighet, hvor lenge du har rett til ytelsen, og om du oppfyller minstekravet.

[wpcode id=»2321″

Hva er en Dagpengekalkulator?

En dagpengekalkulator er et digitalt verktøy som beregner hva du kan forvente å få utbetalt i dagpenger fra NAV, basert på din tidligere inntekt og arbeidssituasjon. I stedet for å lese deg gjennom NAVs regelverk og gjøre utregningene selv, får du et konkret estimat på sekunder.

Kalkulatoren følger den offisielle beregningsmodellen fra NAV og bruker grunnbeløpet (G) og dagpengesatsen som gjelder for 2026. Resultatet viser månedlig nettoutbetaling etter estimert skatt, ukentlig bruttobeløp, dekningsgrad i prosent av tidligere inntekt og maks antall uker du har rett til ytelsen.

H3: Hva beregner kalkulatoren?

Kalkulatoren beregner dagpenger basert på tre inndata du selv oppgir: pensjonsgivende arbeidsinntekt siste 12 måneder, samlet arbeidsinntekt siste 36 måneder og graden av arbeidstidsreduksjon. Den tar automatisk hensyn til 6G-taket på dagpengegrunnlaget, justerer dagsatsen for arbeidstidsreduksjon, legger til barnetillegg dersom du har barn under 18 år, og viser resultatet som dagsats, ukentlig beløp og månedlig beløp – både brutto og netto.

H3: Hvem bør bruke kalkulatoren?

Kalkulatoren er nyttig for deg som nylig har blitt oppsagt eller permittert og vil vite hva du kan forvente å få utbetalt. Den passer også for deg som vurderer å si opp selv og ønsker å planlegge økonomien i en eventuell ledighetspériode, for deg som jobber deltid og lurer på om du kan kombinere arbeid med graderte dagpenger, og for deg som vil sammenligne hva du sitter igjen med etter skatt sammenlignet med tidligere lønn.

H3: Hvor nøyaktig er kalkulatoren?

Kalkulatoren gir et godt estimat basert på standardreglene for dagpenger i 2026. Den er ikke en offisiell NAV-kalkulator, og det endelige vedtaket fattes alltid av NAV etter en individuell vurdering. Faktorer som kan påvirke det endelige beløpet inkluderer fradrag for andre ytelser, individuelle skattetrekk som avviker fra standardestimatet på 25 %, og særskilte forhold rundt inntektsgrunnlaget. Bruk kalkulatoren som et godt retningsgivende anslag, ikke som en garanti.

H2: Hva er dagpenger?

Dagpenger er en inntektssikringsytelse fra NAV som skal erstatte noe av inntektstapet du får når du blir arbeidsledig eller permittert. Ytelsen reguleres av folketrygdloven kapittel 4 og er rettighetsbasert . Det betyr at du har krav på dagpenger dersom du oppfyller de lovfestede vilkårene, uavhengig av om du er fagorganisert eller har betalt inn til en privat forsikring.

Dagpenger er ikke en behovsprøvd stønad. Det er en forsikringsytelse du har opparbeidet deg rett til gjennom tidligere arbeid og innbetaling av trygdeavgift. Jo høyere inntekt du har hatt, desto høyere dagpenger får du – men kun opp til et tak på 6 ganger grunnbeløpet.

H3: Dagpenger vs. andre NAV-ytelser

Dagpenger er én av flere ytelser NAV tilbyr, og det er viktig å kjenne forskjellen mellom dem. Dagpenger er for deg som er arbeidsfør og aktivt jobbsøkende, men som midlertidig mangler arbeid. Arbeidsavklaringspenger (AAP) er for deg som har redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, og som trenger avklaring eller behandling før du kan komme tilbake i jobb. Sykepenger er for deg som er i et aktivt arbeidsforhold, men er syk og ikke kan jobbe. Uføretrygd er en langvarig ytelse for deg som permanent ikke kan jobbe i full stilling på grunn av varig nedsatt arbeidsevne. Sosialhjelp er en behovsprøvd sisteutveistønad for dem som ikke har rett til andre ytelser og ikke kan forsørge seg selv.

Velger du feil ytelse å søke, kan det forsinke prosessen betydelig. Er du i tvil, kontakt NAV for en avklaring før du søker.

H3: Hvem kan søke dagpenger?

Du kan søke dagpenger dersom du er lønnsmottaker som har mistet jobben helt eller delvis, arbeidstaker som er permittert av arbeidsgiver, deltidsansatt som har fått arbeidstiden redusert med minst 50 %, eller sesongarbeider eller midlertidig ansatt som ikke får forlenget kontrakten. Du kan ikke søke dagpenger dersom du er selvstendig næringsdrivende med aktiv virksomhet, mottar sykepenger, foreldrepenger eller AAP, har fylt 67 år, eller er student uten tilknytning til arbeidslivet.

H2: Krav for å få dagpenger fra NAV

For å ha rett til dagpenger fra NAV må du oppfylle en rekke lovfestede vilkår. Alle kravene må være oppfylt samtidig – det holder ikke å oppfylle noen av dem.

H3: Inntektskrav – minstegrense 2026

Det grunnleggende inntektskravet er at du må ha hatt pensjonsgivende arbeidsinntekt over en bestemt minstegrense. NAV beregner dette på to måter og aksepterer den av dem som er gunstigst for deg.

Alternativ 1 er at du har hatt minst 1,5 G i pensjonsgivende arbeidsinntekt de siste 12 avsluttede kalendermånedene. Med G = 136 549 kr i 2026 tilsvarer dette 204 824 kr. Alternativ 2 er at du har hatt minst 3 G i samlet pensjonsgivende arbeidsinntekt de siste 36 avsluttede kalendermånedene. Det tilsvarer 409 647 kr totalt over tre år, eller et gjennomsnitt på 136 549 kr per år.

Dersom ingen av alternativene er oppfylt, kvalifiserer du ikke til dagpenger uavhengig av årsaken til arbeidsledigheten. Inntekt som selvstendig næringsdrivende teller ikke med. Feriepenger, sykepenger, foreldrepenger og svangerskapspenger regnes derimot som pensjonsgivende inntekt og teller med i grunnlaget.

H3: Krav til arbeidstidsreduksjon

Du må ha fått arbeidstiden din redusert med minst 50 % sammenlignet med arbeidstiden du hadde før du ble ledig. Dette gjelder enten du er helt arbeidsledig eller delvis permittert. Er du selvstendig næringsdrivende med en bistilling som lønnsmottaker, er det arbeidstiden i lønnsmottakerforholdet som legges til grunn. Dersom du jobber i to deltidsstillinger og mister den ene, beregnes reduksjonen ut fra samlet arbeidstid i begge.

H3: Krav til registrering og aktivitet

Du må registrere deg som arbeidssøker hos NAV fra den første dagen du ønsker dagpenger. Registreringen kan gjøres digitalt på nav.no. Du må bo og oppholde deg i Norge mens du mottar dagpenger. Unntak finnes for EØS-borgere i visse situasjoner. Du må sende meldekort til NAV hver 14. dag og bekrefte at du fortsatt er aktiv arbeidssøker. Du må være reell arbeidssøker – det vil si at du aktivt søker jobber, møter til innkalte aktiviteter og tar imot tilbud om passende arbeid. Du må være mellom 18 og 67 år.

H2: Hvordan beregnes dagpenger i 2026?

Dagpengeberegningen følger en fast modell fastsatt i folketrygdloven. Her er hvert steg forklart i detalj.

H3: Hva er dagpengegrunnlaget?

Dagpengegrunnlaget er den inntekten NAV bruker som utgangspunkt for å beregne dagpengene dine. Det fastsettes som det høyeste av to alternativer: pensjonsgivende arbeidsinntekt de siste 12 avsluttede kalendermånedene, eller gjennomsnittlig pensjonsgivende arbeidsinntekt de siste 36 avsluttede kalendermånedene.

Grunnlaget avkortes oppad til 6G uansett hvor høy inntekt du har hatt. Med G = 136 549 kr i 2026 betyr det et maksimalt grunnlag på 819 294 kr. Tjener du 1 200 000 kr, beregnes dagpengene dine likevel kun av 819 294 kr. Den delen av inntekten som overstiger 6G, gir ingen uttelling i dagpengeberegningen.

H3: Dagpengesatsen – 62,4 % av grunnlaget

Av dagpengegrunnlaget beregnes en årsbasert dagpengesats på 62,4 %. Dette er den lovfestede satsen og endres ikke fra år til år med mindre Stortinget vedtar en endring. Satsen gjelder likt for alle mottakere uavhengig av inntektsnivå, alder eller familiesituasjon – det er grunnlaget og ikke satsen som varierer.

Har du et grunnlag på 500 000 kr, gir 62,4 % en årlig dagpengepott på 312 000 kr. Har du maksimalt grunnlag på 819 294 kr, gir det en dagpengepott på 511 240 kr per år.

H3: Dagsats og utbetalingsfrekvens

Den årlige dagpengepotten fordeles på 260 virkedager per år – fem dager per uke gjennom 52 uker. Dette gir en dagsats. Dagpenger utbetales fra mandag til fredag, ikke for helger, helligdager eller feriedager.

Har du en årlig pott på 312 000 kr, gir det en dagsats på 312 000 ÷ 260 = 1 200 kr. Ukentlig utbetaling blir 1 200 × 5 = 6 000 kr brutto. Månedlig brutto beregnes som dagsats × (260 ÷ 12) = 1 200 × 21,67 = ca. 26 000 kr.

Utbetaling skjer etterskuddsvis, basert på innsendt meldekort. Du mottar pengene normalt innen fem virkedager etter at NAV har mottatt og behandlet meldekortet.

H3: Justering for arbeidstidsreduksjon

Er du ikke fullt arbeidsledig, men har fått arbeidstiden redusert, justeres dagsatsen forholdsmessig. Reduksjonsgraden uttrykkes i prosent og angir hvor mye arbeidstiden din er redusert.

Er du permittert 70 %, multipliseres full dagsats med 0,70. Er du permittert 50 % – altså på grensen for å kvalifisere – får du 50 % av full dagsats. Jobber du fremdeles i noen timer, vil disse timene rapporteres på meldekortet og trekkes fra utbetalingen i den aktuelle perioden.

H3: Hva er grunnbeløpet (G) i 2026?

Grunnbeløpet i folketrygden, forkortet G, er et sentralt beregningselement som brukes i en rekke norske ytelser og rettigheter. Det reguleres av Stortinget hvert år fra 1. mai, basert på lønns- og prisvekst i samfunnet.

Fra 1. mai 2026 er G fastsatt til 136 549 kr. Det betyr at 1,5G = 204 824 kr, 2G = 273 098 kr, 3G = 409 647 kr og 6G = 819 294 kr. Alle disse grenseverdiene er sentrale i dagpengeberegningen – for minstekrav, varighet og maksimalt grunnlag.

H2: Hvor mye dagpenger får jeg? – Eksempler

Eksempel 1Fullt arbeidsledig under 6G-taket

Kari tjente 540 000 kr de siste 12 månedene og er fullt arbeidsledig. Grunnlaget er 540 000 kr siden dette er under 6G-taket på 819 294 kr. Dagpengesatsen gir 540 000 × 62,4 % = 336 960 kr per år. Dagsatsen er 336 960 ÷ 260 = 1 296 kr. Ukentlig utbetaling er 1 296 × 5 = 6 480 kr brutto. Månedlig brutto er ca. 28 080 kr. Etter estimert skatt på 25 % sitter Kari igjen med ca. 21 060 kr netto per måned. Kari har inntekt over 2G og har rett til dagpenger i inntil 104 uker.

H3: Eksempel 2 – Høy lønn over 6G-taket

Lars tjente 1 400 000 kr i år. Grunnlaget avkortes til 819 294 kr. Dagpengesatsen gir 819 294 × 62,4 % = 511 240 kr per år. Dagsatsen er 511 240 ÷ 260 = 1 966 kr. Ukentlig utbetaling er 1 966 × 5 = 9 830 kr brutto. Månedlig brutto er ca. 42 600 kr. Netto etter 25 % skatt er ca. 31 950 kr per måned. Til tross for en svært høy lønn, er Lars ‘ reelle dekningsgrad kun 36 % av faktisk inntekt – ikke 62,4 % – fordi 580 706 kr av lønnen er over taket og ikke gir uttelling.

H3: Eksempel 3 – Delvis permittert med barn

Ahmed tjente 480 000 kr og er permittert med 70 % redusert arbeidstid. Han har to barn under 18 år. Grunnlaget er 480 000 kr. Dagsatsen er 480 000 × 62,4 % ÷ 260 = 1 152 kr. Justert for 70 % reduksjon: 1 152 × 0,70 = 806 kr. Barnetillegg for to barn: 2 × 38 kr = 76 kr per dag. Samlet dagsats: 806 + 76 = 882 kr. Ukentlig: 882 × 5 = 4 410 kr brutto. Månedlig brutto: ca. 19 110 kr. Netto etter skatt: ca. 14 330 kr per måned.

H2: Dagpenger Tabell over utbetalinger 2026

Tabellen under viser estimert månedlig utbetaling ved full arbeidsledighet og 100 % arbeidstidsreduksjon, basert på ulike årsinntekter. Nettotall er beregnet med 25 % skattetrekk.

Årslønn	Dagpengegrunnlag	Månedlig brutto	Månedlig netto (est.)
200 000 kr	200 000 kr	10 400 kr	7 800 kr
300 000 kr	300 000 kr	15 600 kr	11 700 kr
400 000 kr	400 000 kr	20 800 kr	15 600 kr
500 000 kr	500 000 kr	26 000 kr	19 500 kr
600 000 kr	600 000 kr	31 200 kr	23 400 kr
700 000 kr	700 000 kr	36 400 kr	27 300 kr
819 294 kr	819 294 kr	42 600 kr	31 950 kr
1 000 000 kr	819 294 kr (tak)	42 600 kr	31 950 kr
1 400 000 kr	819 294 kr (tak)	42 600 kr	31 950 kr

Merk at alle som tjener over 819 294 kr får nøyaktig samme dagpenger, siden grunnlaget kappes ved 6G uansett hvor høy inntekt er.

H2: Hvor lenge kan jeg motta dagpenger?

H3: 104 uker – hvem kvalifiserer?

Du har rett til dagpenger i inntil 104 uker dersom du har hatt pensjonsgivende arbeidsinntekt på minst 2G (273 098 kr) de siste 12 avsluttede månedene, eller et gjennomsnitt på minst 2G per år de siste 36 månedene. Dette er den vanligste varigheten for heltidsansatte med ordinær lønn. 104 uker tilsvarer to fulle kalenderår, men perioden teller ned fra den dagen du begynner å motta dagpenger. Tar du arbeid i perioden og avbryter dagpengene, fryses gjenværende tid, og du kan bruke den opp ved en eventuell ny periode med ledighet.

H3: 52 uker – hvem kvalifiserer?

Har du oppfylt minstekravet på 1,5 G, men ikke nådd opp i 2 G i inntekt, er maksimal varighet 52 uker i et kalenderår. Dette gjelder typisk deltidsansatte, sesongarbeidere og de som har hatt lavere inntekt i perioden. Også her fryses gjenværende tid ved avbrudd, og du kan fortsette der du slapp ved ny ledighet innenfor gyldig periode.

H3: Dagpenger ved permittering – 26 uker

Permitterte arbeidstakere følger egne varihetsregler. Du kan motta dagpenger ved permittering i inntil 26 uker innen en rullerende periode på 18 måneder. Dersom permitteringsperioden overstiger 26 uker, kan arbeidsgiver ha lønnsplikt igjen eller du kan ha rett til ordinære ledighetsbaserte dagpenger dersom arbeidsforholdet opphører. Samme inntektskrav gjelder som ved ordinær ledighet.

H2: Barnetillegg på dagpenger 2026

H3: Sats og beregning av barnetillegg

Forsørger du barn under 18 år, har du rett til barnetillegg i tillegg til de ordinære dagpengene. Satsen ble økt fra 37 kr til 38 kr per barn per dag fra 1. januar 2026, og utbetales for fem dager per uke – mandag til fredag.

For ett barn gir det 38 × 5 = 190 kr per uke, eller ca. 760 kr per måned. For to barn er det 380 kr per uke, tilsvarende ca. 1 520 kr per måned. For tre barn gir det 570 kr per uke, tilsvarende ca. 2 280 kr per måned. Barnetillegget er ikke begrenset til tre barn – du får tillegg for hvert barn under 18 år du forsørger. Tillegget gis til begge foreldre dersom begge mottar dagpenger. Du trenger ikke bo fast med barnet for å ha rett til tillegget, men barnet må oppholde seg i Norge eller et annet EØS-land.

H3: 90 %-taket – når begrenses tillegget?

Summen av ordinære dagpenger og barnetillegg kan ikke overstige 90 % av dagpengegrunnlaget ditt, beregnet per dag. Dersom den samlede utbetalingen ville overstige dette taket, ville barnetillegget avkortes forholdsmessig. Dette taket rammer i praksis sjelden vanlige inntektsnivåer, men kan bli aktuelt dersom du har mange barn og et lavt dagpengegrunnlag nær minstegrensen. Kalkulatoren tar hensyn til 90 %-taket automatisk i beregningen.

H2: Dagpenger i ulike situasjoner

H3: Dagpenger ved permittering

Permittering skjer når arbeidsgiver midlertidig fritar en ansatt fra arbeidsplikten, og den ansatte fritas fra lønnsplikten etter arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er normalt 15 arbeidsdager, men kan variere ved tariffavtale. Etter arbeidsgiverperioden kan du søke dagpenger fra NAV. Du beholder arbeidsforholdet og har i utgangspunktet rett til å komme tilbake til stillingen når permitteringen avsluttes. Registrer deg hos NAV umiddelbart når permitteringen starter, ikke vent til arbeidsgiverperioden er over.

H3: Dagpenger ved egen oppsigelse – karenstid på 18 uker

Sier du opp jobben selv uten dokumentert saklig grunn, ilegges du normalt en karenstid på 18 uker. I denne perioden utbetales ingen dagpenger, selv om du ellers oppfyller alle vilkår. Karenstiden gjelder fra den datoen du sier opp, ikke fra den datoen du faktisk slutter. Unntak kan innvilges ved helsemessige årsaker dokumentert av lege, trakassering eller mobbing dokumentert med konkrete hendelser, urimelig lang reisevei til ny arbeidsplass sammenlignet med tidligere, og dersom du måtte flytte for å følge ektefelle eller samboer til nytt bosted. Søk om dagpenger umiddelbart uansett, og dokumenter årsaken grundig. NAV vurderer hvert tilfelle individuelt.

H3: Dagpenger ved deltidsarbeid – graderte dagpenger

Graderte dagpenger lar deg kombinere deltidsarbeid med dagpengemottak, så lenge samlet arbeidstid fortsatt er redusert med minst 50 % fra opprinnelig arbeidstid. Timene du jobber rapporteres på meldekortet, og dagpengene reduseres forholdsmessig for den perioden. Eksempel: jobbet du 100 % før og jobber nå 30 %, er reduksjonen 70 % og du får 70 % av full dagsats. Jobber du mer enn 50 % av opprinnelig arbeidstid i tre sammenhengende meldekortperioder på rad, stopper dagpengene automatisk. Graderte dagpenger er gunstig fordi de gjør det lønnsomt å ta ethvert deltidstilbud fremfor å vente på en fulltidsstilling.

H3: Dagpenger som selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak har normalt ikke rett til dagpenger så lenge virksomheten er aktiv. For å søke dagpenger må all drift opphøre og foretaket meldes ut av Enhetsregisteret. Inntekt opptjent som næringsdrivende teller ikke med i dagpengegrunnlaget. Har du kombinert lønnsarbeid med et enkeltpersonforetak, og kun lønnsforholdet opphører, kan du ha rett til dagpenger basert utelukkende på lønnsinntekten – forutsatt at foretaket ikke anses som en reell inntektskilde som hindrer deg i å ta fullt arbeid. Eier du et aksjeselskap og er ansatt der, behandles du som lønnsmottaker på vanlig måte dersom selskapet permitterer eller avslutter ansettelsesforholdet.

H3: Dagpenger etter foreldrepermisjon

Foreldrepenger regnes som pensjonsgivende inntekt og teller med i dagpengegrunnlaget. Avslutter du et arbeidsforhold i forbindelse med eller like etter foreldrepermisjon, kan du søke dagpenger – men det er viktig å merke seg at du ikke kan motta dagpenger og foreldrepenger for samme tidsperiode. Dagpengesøknaden behandles fra den datoen foreldrepengeperioden er avsluttet. Dersom arbeidsforholdet opphørte mens du var i permisjon, er det tidspunktet for avslutning av arbeidsforholdet som legges til grunn for inntektsvurderingen.

H3: Dagpenger ved oppsigelse i prøvetid

Blir du sagt opp i prøvetiden, behandles dette på samme måte som ordinær oppsigelse fra arbeidsgiver – du har rett til dagpenger dersom inntektskravet er oppfylt. Prøvetidsoppsigelse regnes ikke som selvforskyldt ledighet, og du ilegges ikke karenstid. Dersom du selv velger å slutte i prøvetiden, gjelder vanlige regler for selvoppsigelse, inkludert 18 ukers karenstid med mindre unntak innvilges.

H2: Slik søker du dagpenger – steg for steg

H3: Steg 1 – Registrer deg som arbeidssøker

Det første du gjør er å registrere deg som arbeidssøker på nav.no. Dette gjøres digitalt og tar normalt fem til ti minutter. Du trenger BankID eller MinID for å logge inn. Det er viktig at du registrerer deg samme dag du vet at du blir ledig eller permittert, fordi dagpengene tidligst kan utbetales fra registreringsdatoen. Søknaden kan ikke tilbakedateres lenger enn tre måneder.

H3: Steg 2 – Send søknad på nav.no

Etter at du er registrert som arbeidssøker, sender du selve søknaden om dagpenger. Søknaden fylles ut digitalt på nav.no og inneholder spørsmål om arbeidshistorikk, årsak til ledigheten, arbeidstidsreduksjon og eventuelle barn du forsørger. Legg ved relevant dokumentasjon: oppsigelsesdokument eller permitteringsvarsel fra arbeidsgiver, dokumentasjon på årsak dersom du har sagt opp selv, og legeerklæring dersom helsemessige årsaker er relevante.

H3: Steg 3 – Send meldekort hver 14. dag

Når søknaden er innvilget, må du sende meldekort til NAV annenhver uke. Meldekortet bekrefter at du fortsatt er aktiv arbeidssøker, og angir eventuelle timer du har jobbet i perioden. Fristen er mandag kl. 23.00 i slutten av hver meldekortperiode. Sender du for sent, trekkes et tilsvarende antall dager fra neste utbetaling. Meldekortet sendes via nav.no eller NAV-appen og tar normalt to til tre minutter å fylle ut.

H3: Steg 4 – Hva skjer under saksbehandlingen?

NAV har for tiden rundt seks til syv ukers saksbehandlingstid for dagpengesøknader. I denne perioden vil en saksbehandler gjennomgå søknaden din og eventuelt be om ytterligere dokumentasjon. Mottar du et vedtak om innvilgelse, utbetales dagpengene tilbake i tid fra den datoen du oppfylte alle vilkår og var registrert som arbeidssøker. Mottar du et avslag, har du klagerett. Klagen sendes til NAV innen seks uker fra vedtaksdatoen.

Egenandel, ventetid og utbetalingsdato

Egenandelen – tre dagsatser

Fra januar 2024 ble de tre tidligere ventedagene erstattet av en egenandel. Egenandelen tilsvarer tre fulle dagsatser og trekkes fra din aller første dagpengeutbetaling etter at søknaden er innvilget. Du mister altså ikke dagene, men beløpet går til fradrag i første utbetaling. For en dagsats på 1 200 kr utgjør egenandelen 3 600 kr. For maksimal dagsats på 1 966 kr er egenandelen 5 898 kr. Egenandelen betales én gang per dagpengeperiode – ikke ved hver ny meldekortperiode.

Saksbehandlingstid hos NAV

NAV behandler dagpengesøknader i den rekkefølgen de mottas. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er for tiden seks til syv uker, men dette varierer med søknadsmengde og sesong. I perioder med høy arbeidsledighet – som under koronapandemien – kan behandlingstiden bli betydelig lenger. Søknaden kan ikke akselereres ved å ringe NAV. Det viktigste du gjør er å sende komplett søknad med all nødvendig dokumentasjon fra starten, slik at saksbehandler slipper å etterspørre mer informasjon. Ha en buffer tilsvarende to til tre måneder med lønnsutgifter tilgjengelig på en enkel sparekonto mens du venter.

Når utbetales dagpenger?

Dagpenger utbetales etterskuddsvis, basert på innsendt meldekort. Når NAV mottar og behandler meldekortet ditt, vil pengene normalt være på kontoen innen fem virkedager. Utbetalingsdatoer varierer mellom mottakere og er ikke faste hver måned. Den tidligste mulige utbetalingsdatoen er fem virkedager etter at første meldekort er behandlet. Deretter er utbetalingene jevnt fordelt annenhver uke, avhengig av når du sender inn meldekortet.

Skatt på dagpenger

Skattesats og skattetrekk

Dagpenger er fullt skattepliktig inntekt og beskattes som lønnsinntekt. NAV trekker skatt basert på skattekortet ditt. Har du ikke oppdatert skattekortet etter at du ble ledig, vil NAV trekke en standardprosent som kan avvike fra din faktiske skatteplikt.

Kalkulatoren bruker 25 % som et representativt estimat for skattetrekket på dagpenger. Det faktiske trekket avhenger av din samlede inntektssituasjon, fradrag og skattekommune. Oppdater skattekortet på skatteetaten.no umiddelbart etter at du begynner å motta dagpenger, slik at trekket blir korrekt og du unngår restskatt ved neste ligning. Er trekket for lavt, kan du ende opp med en uventet restskatteregning i april påfølgende år.

Pensjonsopptjening under dagpenger

Du opparbeider pensjonsrettigheter i den statlige alderspensjonen også i perioden du mottar dagpenger. Opptjeningen beregnes som 18,1 % av dagpengegrunnlaget ditt per år, opp til 7,1 G (969 498 kr). Dette betyr at du ikke mister pensjonsopptjening mens du er arbeidsledig, men opptjeningen er lavere enn om du hadde vært i full jobb med en lønn over dagpengegrunnlaget. For de fleste mottakere er pensjonsopptjeningen under dagpengeperioden tilnærmet lik den de ville hatt i jobb med tilsvarende lønn, siden grunnlaget er det samme.

Ofte stilte spørsmål om dagpenger

Hvor mye dagpenger får jeg i 2026?

Du får 62,4 % av dagpengegrunnlaget ditt. Grunnlaget er det høyeste av inntektene de siste 12 månedene eller snittet de siste 36 månedene, begrenset oppad til 819 294 kr (6G i 2026). Tjente du 500 000 kr i fjor, blir dagpengene ca. 312 000 kr per år brutto, eller rundt 26 000 kr per måned. Etter estimert skatt på 25 % sitter du igjen med ca. 19 500 kr netto per måned.

Hva er minstekravet for dagpenger?

Du må ha tjent minst 1,5 G (204 824 kr) de siste 12 månedene, eller minst 3 G (409 647 kr) de siste 36 månedene. Begge alternativene vurderes, og det gunstigste legges til grunn. Tjener du under begge minstegrensene, har du ikke rett til dagpenger.

Hva er maksimalt dagpengegrunnlag?

Maksimalt dagpengegrunnlag er 6G = 819 294 kr i 2026. Inntekt over dette taket gir ikke høyere dagpenger. Maksimal månedlig utbetaling er derfor ca. 42 600 kr brutto, uansett hvor høy lønn du har hatt.

Hvor lenge kan jeg motta dagpenger?

Du kan motta dagpenger i 104 uker (2 år) dersom du hadde inntekt over 2G (273 098 kr) de siste 12 månedene eller i snitt de siste 36 månedene. Hadde du inntekt mellom 1,5 G og 2 G, er maksimal varighet 52 uker (1 år). Permitterte kan motta dagpenger i inntil 26 uker innen en periode på 18 måneder.

Hva er barnetillegget i 2026?

Barnetillegget er 38 kr per barn per dag, for hvert forsørget barn under 18 år. Det utbetales fem dager per uke og gir 190 kr per barn per uke, tilsvarende ca. 760 kr per barn per måned. Satsen ble økt fra 37 kr 1. januar 2026. Samlet utbetaling inkludert barnetillegg kan ikke overstige 90 % av dagpengegrunnlaget ditt per dag.

Hva skjer hvis jeg sier opp selv?

Du ilegges normalt en karenstid på 18 uker uten dagpenger. Unntak kan innvilges ved dokumenterte helsemessige årsaker, trakassering, urimelig lang reisevei eller at du må flytte etter ektefelle eller samboer. Søk om dagpenger umiddelbart uansett årsak, og legg ved all relevant dokumentasjon. NAV vurderer hvert tilfelle individuelt.

Kan jeg jobbe deltid og få dagpenger?

Ja. Graderte dagpenger lar deg kombinere deltidsarbeid med dagpengemottak, så lenge samlet arbeidstid er redusert med minst 50 % fra opprinnelig nivå. Timene du jobber rapporteres på meldekortet og dagpengene reduseres forholdsmessig. Det lønner seg alltid å ta deltidsarbeid, fordi du beholder en andel av dagpengene i tillegg til lønnen.

Kan selvstendig næringsdrivende få dagpenger?

Ikke mens virksomheten er aktiv. Enkeltpersonforetak må meldes ut av Enhetsregisteret, og all drift må opphøre. Har du kombinert lønnsinntekt og næringsinntekt, og kun lønnsinntekten opphører, kan du ha rett til dagpenger basert på lønnsinntekten alene – dersom virksomheten ikke anses som en reell kilde til arbeid. Eier du et AS og er ansatt der, behandles du som lønnsmottaker på vanlig måte.

Er det ventetid på dagpenger?

Ja. En egenandel tilsvarende tre dagsatser trekkes fra din første utbetaling. NAVs saksbehandlingstid er normalt seks til syv uker, men dagpengene etterbetales til registreringsdatoen. Ha en buffer på to til tre måneder med utgifter tilgjengelig mens du venter på første utbetaling.

Får jeg dagpenger ved permittering?

Ja, etter at arbeidsgivers lønnsplikt er over – normalt 15 arbeidsdager. Du kan motta dagpenger i inntil 26 uker innen en periode på 18 måneder. Du må oppfylle inntektskravet og registrere deg hos NAV umiddelbart når permitteringen starter. Du beholder arbeidsforholdet og retten til å komme tilbake i stillingen når permitteringen avsluttes.

Opparbeider jeg pensjon mens jeg mottar dagpenger?

Ja. Du opparbeider pensjonsopptjening i folketrygdens alderspensjon basert på dagpengegrunnlaget ditt, beregnet som 18,1 % av grunnlaget per år opp til 7,1 G. Du mister ikke pensjonsopptjening i en ledighetspériode, men opptjeningen er lavere enn om du hadde hatt en lønn som overstiger dagpengegrunnlaget.

Hva er forskjellen på dagpenger og AAP?

Dagpenger er for deg som er arbeidsfør og aktivt jobbsøkende, men midlertidig mangler arbeid. Arbeidsavklaringspenger (AAP) er for deg som har redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade og trenger avklaring, behandling eller arbeidsrettede tiltak for å komme tilbake i jobb. AAP-satsen er 66 % av inntektsgrunnlaget, med et minstenivå som sikrer at også de med lav eller ingen inntekt får en ytelse. Er du i tvil om hvilken ytelse du kvalifiserer for, Kontakt NAV for en avklaring.