uføretrygdkalkulator 2026 | uføre kalkulator

Med vår uføretrygdskalkulator kan du anslå årlig uføretrygd ut fra inntekten din i de beste årene før uførhet, etter hovedregelen om 66 prosent opptil 6G. Denne uføre kalkulatoren viser også minsteytelsen hvis inntekten var lav.

uføretrygd kalkulator 2026

Hva er uføretrygd, og hvem har rett til den?

Uføretrygd er en ytelse fra NAV som skal sikre deg inntekt dersom du har fått inntektsevnen din varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Ytelsen erstatter en andel av inntekten du hadde før du ble ufør, og beregnes etter faste regler i folketrygdloven. Du finner fullstendig og oppdatert informasjon om vilkår og regelverk på NAVs side om uføretrygd. Bruk kalkulatoren over for å få et raskt estimat på hva du kan forvente å få utbetalt – les videre for å forstå hvordan beløpet faktisk kommer frem.

Vilkår for å få uføretrygd

For å ha rett til uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:

• Du må være mellom 18 og 67 år
• Du må ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før du ble syk eller skadet
• Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade
• Du må ha gjennomgått relevant behandling og arbeidsrettede tiltak uten tilstrekkelig forbedring i arbeidsevnen

Det finnes lavere krav til uføregrad i visse tilfeller: 40 prosent hvis du allerede mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), og 30 prosent hvis uførheten skyldes en godkjent yrkesskade.

Hvordan søker jeg om uføretrygd?

Du søker elektronisk via Ditt NAV, med mindre du har bodd i utlandet eller har barn under 18 år – da må søknaden sendes per post. Før du kan søke, må arbeidsmulighetene dine være avklart, det vil si at relevante arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført, enten i nåværende jobb eller hos en tiltaksbedrift. Søknaden må dokumenteres med legeerklæring eller spesialistvurdering. Saksbehandlingstiden varierer etter fylke, og kan ta fra fire til seks måneder for søkere bosatt i Norge, og betydelig lenger for søkere bosatt i utlandet.

Hvordan beregnes uføretrygd i 2026?

Beregningen av uføretrygd bygger på fire elementer som sammen avgjør sluttbeløpet ditt: beregningsgrunnlaget, 6G-grensen, trygdetiden og uføregraden din.

Beregningsgrunnlaget: de tre beste av fem år

NAV bruker gjennomsnittet av dine tre beste inntektsår av de fem siste årene før du ble ufør. Eldre års inntekt justeres opp til dagens verdi før gjennomsnittet beregnes. Dette betyr at et enkelt svakt inntektsår ikke nødvendigvis trekker ned grunnlaget ditt vesentlig, siden NAV ser bort fra de to svakeste årene.

6G-grensen og grunnbeløpet

Uansett hvor høy inntekten din var, kan beregningsgrunnlaget aldri settes høyere enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Grunnbeløpet (G) justeres hvert år per 1. mai, og tilsvarer for tiden 136 549 kroner, slik at 6G utgjør 819 294 kroner. Tjente du for eksempel 1,2 millioner kroner i året før du ble ufør, blir beregningsgrunnlaget likevel begrenset til 819 294 kroner.

Trygdetid og hvordan den påvirker utbetalingen

Trygdetid er antall år du har vært medlem av folketrygden, normalt regnet fra du fylte 16 år og frem til uføretidspunktet, pluss fremtidig trygdetid frem til du fyller 66 år. Full trygdetid er 40 år. Har du bodd i Norge hele livet, har du normalt full trygdetid. Kortere trygdetid – typisk fordi du har bodd i utlandet i perioder – reduserer uføretrygden proporsjonalt. Har du for eksempel 30 års trygdetid, får du 30/40 (75 prosent) av det beløpet du ellers ville hatt rett til.

Slik fungerer uføregrad og gradert uføretrygd

Uføregraden din fastsettes av NAV basert på hvor mye av din tidligere inntektsevne som er tapt. Har du 100 prosent uføregrad, får du full uføretrygd beregnet etter reglene ovenfor. Har du derimot en gradert (delvis) uføregrad – for eksempel 50 prosent – får du kun 50 prosent av det beløpet full uføretrygd ville gitt deg. Gradert uføretrygd er vanlig for personer som fortsatt kan arbeide i redusert stilling.

Regneeksempler uføretrygd ved ulike inntekter og uføregrader

Tabellen under viser hvordan uføretrygden varierer med tidligere inntekt, uføregrad og trygdetid, basert på en enslig mottaker med full trygdetid der ikke annet er angitt.

Regneeksempler uføretrygd ved ulike inntekter og uføregrader

Konkurrenten har "ett" regneeksempel. Bruk en tabell med 3–4 scenarioer (lav inntekt/minsteytelse, gjennomsnittsinntekt, høy inntekt ved 6G-grensen, delvis uføregrad). Tabeller har høyere sjanse for rich snippet-plassering og er mer nyttige enn et isolert eksempel. Lenke direkte til kalkulatoren her som CTA.

Tidligere inntekt	Uføregrad	Trygdetid	Beregnet årlig ytelse
250 000 kr	100 %	40/40	Minsteytelse (338 642 kr)
450 000 kr	100 %	40/40	297 000 kr
819 294 kr (6G)	100 %	40/40	540 734 kr
450 000 kr	60 %	40/40	178 200 kr
450 000 kr	100 %	25/40	185 625 kr

Som du ser, slår minsteytelsen inn når den inntektsbaserte beregningen gir et lavere beløp enn minstesatsen noe som typisk skjer ved lavere tidligere inntekter. Test ditt eget scenario i barnetillegg uforetrygd kalkulator over for å se nøyaktig hva du selv kan forvente.

Minsteytelse – hva får jeg hvis jeg har lav eller ingen inntekt?

Har du hatt lav eller ingen inntekt før du ble ufør, har du likevel rett til en garantert minsteytelse, gitt at dette gir et høyere beløp enn det inntektsbaserte regnestykket. NAV betaler alltid det høyeste av de to beløpene.

Minstesats for enslige og gift/samboende

Minstesatsen er differensiert etter sivilstand: enslige får en høyere minstesats enn gifte eller samboende, fordi enslige har høyere levekostnader per person. Minsteytelsen justeres for trygdetid på samme måte som den ordinære uføretrygden, og reduseres proporsjonalt hvis du ikke har full trygdetid.

Ung ufør tillegget

Ble du alvorlig og varig syk før du fylte 26 år, kan du ha rett til ung ufør-tillegget – en betydelig høyere minstesats enn den ordinære. Dette skyldes at unge uføre ikke har hatt mulighet til å bygge opp egen inntektshistorie før uførheten inntraff. Du søker ikke separat om denne rettigheten; NAVs saksbehandler vurderer automatisk om du oppfyller vilkårene når du søker om uføretrygd.

Barnetillegg til uføretrygd

Forsørger du barn under 18 år, kan du ha rett til barnetillegg i tillegg til den ordinære uføretrygden din.

Hvor mye er barnetillegget per barn?

Barnetillegget utgjør opptil 0,4 ganger grunnbeløpet per barn per år. Tillegget reduseres kun hvis du har kortere trygdetid enn 40 år – det påvirkes ikke av uføregraden din. Det gis barnetillegg for opptil tre barn.

Behovsprøving når reduseres barnetillegget?

Barnetillegget er behovsprøvd mot husholdningens samlede inntekt. Overstiger den samlede inntekten et fastsatt fribeløp, reduseres barnetillegget med 50 prosent av inntekten over grensen. Bor barnet hos begge foreldrene, regnes begges inntekt med i behovsprøvingen.

Vil du beregne nøyaktig hva du har rett til i barnetillegg basert på din trygdetid og antall barn? Bruk vår barnetillegg-uføretrygd-kalkulator for et detaljert estimat.

Kan jeg jobbe og tjene penger ved siden av uføretrygd?

Ja – uføretrygd er ikke uforenelig med å ha en inntekt ved siden av, og systemet er lagt opp til at det skal lønne seg å arbeide noe hvis du har mulighet til det.

Fribeløp og inntektsgrense

Du har et fribeløp du kan tjene per år uten at uføretrygden din reduseres. Fribeløpet er individuelt og avhenger blant annet av uføregraden din.

Hva skjer hvis jeg tjener mer enn fribeløpet?

Tjener du mer enn fribeløpet, reduseres uføretrygden gradvis ut fra hvor mye du tjener over grensen – den faller ikke bort helt på én gang. Dette gjør det mulig å trappe opp arbeidsinnsatsen uten å risikere å tape mer i trygd enn du tjener i lønn.

Revurdering av uføregrad ved økt arbeidsinntekt

Har du jevnlig høyere inntekt enn det som tilsvarer din nåværende uføregrad over tid, kan NAV vurdere å justere uføregraden din. Du har selv plikt til å melde fra til NAV dersom du forventer en årsinntekt som er høyere enn det du tidligere har meldt inn.

Skatt på uføretrygd

Hvordan beskattes uføretrygd?

Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjonsinntekt. Det betyr at du betaler trygdeavgift og trinnskatt etter samme satser som lønnsmottakere, samt 22 prosent skatt på alminnelig inntekt etter fradrag.

Hva får jeg utbetalt etter skatt?

Nettobeløpet ditt avhenger av bruttoytelsen, skattekortet ditt og eventuelle fradrag du har krav på i skattemeldingen. Siden uføretrygd skattlegges som lønn, kan du bruke de samme fradragene som lønnsmottakere – blant annet minstefradraget.

Uføretrygd og fremtidig pensjon

Får jeg pensjonsopptjening som uføretrygdet?

Ja. Selv om du ikke opptjener pensjon fra selve uføretrygnsutbetalingen, får du pensjonsopptjening basert på inntekten uføretrygden din er beregnet på. Dette betyr at en uføreperiode normalt ikke gir et like stort tap i fremtidig alderspensjon som man kanskje skulle tro.

Hva skjer med uføretrygden når jeg blir alderspensjonist?

Har du 100 prosent uføregrad, går du automatisk over til alderspensjon når du fyller 67 år. Du får et vedtaksbrev om at uføretrygden opphører og alderspensjonen starter fra samme tidspunkt – du behøver ikke søke om dette selv. Har du gradert uføretrygd ved 67 år, får du automatisk alderspensjon med en uttaksgrad som ligger nærmest din uføregrad.

Forskjellen mellom uføretrygd og andre NAV-ytelser

Uføretrygd vs. arbeidsavklaringspenger (AAP)

AAP er en midlertidig ytelse du kan få mens arbeidsevnen din avklares og du deltar i arbeidsrettede tiltak, normalt i opptil tre år med mulighet for forlengelse. Uføretrygd er derimot en varig ytelse som gis når det er klart at inntektsevnen din er permanent nedsatt, og at videre tiltak ikke forventes å bedre arbeidsevnen din vesentlig.

Uføretrygd vs. uførepensjon (tjenestepensjon)

Uføretrygd kommer fra folketrygden og NAV. Uførepensjon er en tilleggsytelse fra en tjenestepensjonsordning, for eksempel gjennom arbeidsgiveren din (som KLP eller Statens pensjonskasse), og kommer i tillegg til – ikke i stedet for – uføretrygden fra NAV. Har du opptjent rettigheter i en slik ordning, kan den gi et betydelig tillegg til den ordinære uføretrygden.

Årlig regulering og etteroppgjør

Hvordan justeres uføretrygden hvert år?

Uføretrygden din reguleres årlig i takt med grunnbeløpet, som normalt justeres opp 1. mai hvert år. Siden både den ordinære ytelsen og minsteytelsen er knyttet direkte til grunnbeløpet, øker utbetalingen din automatisk når grunnbeløpet stiger.

Hva er etteroppgjør, og hvorfor kan jeg få krav eller tilbakebetaling?

Hvis du har inntekt ved siden av uføretrygden, gjør NAV et etteroppgjør når skatteoppgjøret ditt er klart. NAV sammenligner da den faktiske inntekten din med inntekten som ble brukt for å beregne utbetalingen gjennom året. Har du fått utbetalt for lite, får du en etterbetaling. Har du fått utbetalt for mye – typisk fordi du tjente mer enn antatt – må du betale tilbake differansen. Etteroppgjøret gjelder både den ordinære uføretrygden og barnetillegget.

Ofte stilte spørsmål